/en/
žr. sroventi
/de/
rieseln vi (h, s)
склонение/спряжение слова
глагол| indicative. | ||||
|---|---|---|---|---|
| present | past | past frequentative | future | |
| 1p.sg. | sruvenu | sruvenau | sruvendavau | sruvensiu |
| 2p.sg. | sruveni | sruvenai | sruvendavai | sruvensi |
| 3p.sg. | sruvena | sruveno | sruvendavo | sruvens |
| 1p.pl. | sruvenam, sruvename | sruvenome, sruvenom | sruvendavome, sruvendavom | sruvensim, sruvensime |
| 2p.pl. | sruvenat, sruvenate | sruvenote, sruvenot | sruvendavote, sruvendavot | sruvensite, sruvensit |
| 3p.pl. | sruvena | sruveno | sruvendavo | sruvens |
| subjunctive. | ||
|---|---|---|
| sg. | pl. | |
| 1p. | sruvenčiau | sruventume, sruventumėme, sruventumėm |
| 2p. | sruventum, sruventumei | sruventumėt, sruventumėte |
| 3p. | sruventų | sruventų |
| imperative. | ||
|---|---|---|
| sg. | pl. | |
| 1p. | sruvenkime, sruvenkim | |
| 2p. | sruvenki, sruvenk | sruvenkit, sruvenkite |
| 3p. | tesruvena, tesruvenie | tesruvena, tesruvenie |